Sommerferieslutt

For noen er ferien fremdeles i full gang, men for oss er ferien over for i år, og det har den forsåvidt allerede vært en uke. Pga permisjon og barnehagestart har vi benyttet en del av ferien for å få alt til å gå opp. 

Ferien gikk til sommerhuset i Trøndelag. Den første uken hadde vi besøk av et vennepar med barn, og den andre uken kom foreldre mine.

 

Den første uka hadde vi kjempefint vær. Vi koste oss masse på sjøen med fiskestenger og høy solfaktor. Ytterdøra stod åpen nesten hele tiden, og det var godt og varmt. Den andre uken kom skyene men regnet holdt seg for det meste på Østlandet så vi hadde det veldig fint likevel. Vi fisket, slappet av og leste bøker. Å lese bøker er en skikkelig ferieaktivitet for meg for jeg har sjelden roen til å gjøre det ellers. I år slukte jeg tre lettleste bøker på veldig kort tid. Litt ymse kvalitet, men veldig grei underholdning. 

Jeg har fremdeles mange feriedager til gode, og en av de skal brukes på dagstur til London. Ellers er jeg litt usikker på om det blir mer ferie i år foreløpig. Kanskje en liten uke på senhøsten, og en uke rett før jul?

Høstferiedrømmer

Det er kanskje litt tidlig å tenke på høsten nå som våren så vidt har begynt å vise seg, men denne damen drømmer om sol og varme i vinterhalvåret. De siste reisene vi har tatt har vært til fantastiske steder, men det har vært så himla kaldt der! Først dro vi på bryllupsreise til Sør-Afrika. Et fantastisk land, og opplevelsene stod i kø hele reisen. Dessverre var det vinter i Sør-Afrika, og da er det virkelig kaldt! Noen mnd senere (mer korrekt i midten av desember) reiste vi til travle New York. Og hvis man trodde det var kaldt i Norge kan man prøve å gå på sightseeing i -3 grader og vind i verdensmetropolen. Det var faktisk behagelig å komme hjem til -17 grader her hjemme! 3 mnd senere satte jeg og en god venninne snuta mot Fuerteventura. Her var det betraktelig mer behagelig klima, men fremdeles litt kjølig vind og kalde kvelder. Det hjalp likevel godt på en frossen sjel å ligge under sola og nyte sydenlivet.

Siden sommerferien blir tilbrakt i hjemlandet og vi fremdeles har mye ferie som skal brukes, har vi drømt om å reise på charterferie til varmere strøk i november. Kanskje det blir en tur til barnevennlige Grand Canaria?

Er det noen som har tips til hoteller som er verdt å titte litt ekstra på? Det trenger naturligvis ikke være på Grand Canaria. De eneste kravene vi har er at det skal være en barnevennlig tur som gjør det lett og avslappende for foreldrene. Ja og så bør det være et greit prisnivå og gode temperaturer.

Søndagstur

3 minusgrader, nysnø, vindstille og sol.

Blir det bedre?

Artigpappa

På lørdag morgen da jeg gikk ut døra lå denne dørmatta og gliste til meg. Jeg tror det var pappas ide, men mamma hadde visst en finger med i spillet hun også ;)

Det skulle vært en stor dag

I dag skulle vi feriet en bursdag. En stor dag med rundt tall.

Desverre fikk vi aldri feire min søsters 40-årsdag, men det ble en rosebukett og noen lys på gravplassen hennes i stedet.

Den voksende magen

Jeg har vært hjemme fra ferie en uke, men det har vært veldig hardt å starte opp igjen. En uke med sol og latskap har vært fantastisk og jeg skulle veldig gjerne hatt enda et par uker ferie. Bilder kommer så snart jeg får rotet meg til å legge inn bildene på maskin.

I mellomtiden tenkte jeg vise frem den voksende magen. Det er visst populært med magebilder har jeg sett, og noen slektninger har etterspurt bilde siden vi sees så altfor sjeldent. Dette bildet tok jeg forrige uke, i graviditetsuke 20:

Magen er ikke veldig stor, men jeg kjenner godt at innvollene må kjempe om plassen med en sparkende frøken. Godt jeg ikke vet hvordan det skal bli!

Morsdag!

Gratulerer med morsdagen verdens beste mamma!

Hils på vårt neste familiemedlem!

Det er ikke bare hus og oppussing som opptar oss om dagen. Vi venter også vår førstefødte, så samtidig med alt som skjer rundt oss skjer det mye inni hodene våre, og ikke minst i magen min. Jeg er 19 uker på vei, og denne uka var vi på ultralyd for første gang. Der fikk vi se at alt var i orden med babyen i magen, og at det var en liten jente som hadde bosatt seg der. Overraskelsen var stor for både vi og de aller fleste rundt oss har vært sikre på at det var en gutt. Vi hadde til og med navnet klart, men et jentenavn skal vi nok klare å finne på! Til hun kommer kan mamman glede seg over å kjøpe inn søte små rosa kjoler.

Hun var veldig sprelsk og ikke så samarbeidsvillig når det skulle tas bilder, men her er det beste ultralyddamen fikk til:

Hodet ligger til høyre, ryggraden ser dere nederst i bildet, og helt øverst er knærne (de avlange hvite flekkene).

Minnene har jeg for alltid

Det har vært stille fra meg i desember og det er fordi desember ikke lenger er en god måned for meg og min familie. På denne dagen i fjor ble vår verden brått forandret da vi fant min storesøster livløs i sin egen soffa. Hun skulle ikke få leve lenger, og trøsten vår er at det må ha gått fort og at hun antagelig ikke kjente noen smerte.

Da jeg startet denne bloggen tidligere i år var det for å ha et sted jeg kun skulle fokusere på det positive som skjer i livet. Jeg trengte et sted der jeg kunne skyve bort det triste og vonde. Jeg har tenkt på dette innlegget siden jeg startet bloggen, og fokuset har ofte vært trist og vondt. I stedet for å fokusere på alt det triste ved å miste sin søster og nærmeste venn, vil jeg fokusere på det fantastiske mennesket hun var.

Hun var en flott person på så utrolig mange måter. Hun var det mest omsorgsfulle mennesket jeg noen gang har kjent, og satte alltid alle andre før seg selv. Hun stilte alltid opp, uansett om hun var sliten og lei, eller visste at hun aldri ville få den samme hjelpen tilbake. Hun hadde en utrolig evne til å vise omsorg og glede for mennesker med spesielle behov, og hun var en stor glede og støtte i livet deres.

Hun stilte alltid opp for familien. Hun hjalp vår bestemor helt til hun døde tre dager før seg selv, og ble en trygghet for henne de siste leveårene hennes.

Søs var en livlig person. Hun kunne lyse opp et rom med smil og latter, og alle la merke til henne. Hun kjente alle, og jeg husker med gru tilbake på de turene vi hadde sammen opp Karl Johans gate da jeg var liten. Vi fikk aldri gått mer enn 10-20 meter før hun ble stoppet av kjente. Fordelen var at hun hadde kontakter overalt, og trengte man noe visste hun alltid om noen som kunne hjelpe.

At hun var godt likt så vi tydelig i begravelsen hennes. Kirken var stappfull av mennesker som ønsket å gi sitt siste farvel, og det varmet våre hjerter å se at hun hadde satt spor i så mange hjerter. Vi vet i allefall at hun aldri blir glemt.
For meg er det vanskelig å forstå at hun er borte. Jeg tenker på henne hver eneste dag og derfor føles det som at jeg snakket med henne senest i går, ikke for et helt år siden.
Kjære storesøster, du vil alltid være med oss gjennom minnene vi rakk å lage sammen.