Vinterens fineste dag?

I dag var det -11 grader og strålende sol. Det var ingen tvil om at familien skulle inn i de dype skoger og høre stavene knirke i snøen. Med flere tynne lag ull og fleece dro vi ut på en 4 timers tur i det nydelige været.

Vi var tydeligvis ikke de eneste som ønsket å utnytte finværet, for de første kilometerne var det Bjærn Dæhliekledde mennesker med forlengede armer og ben over alt.

Det lønner seg å være litt kjent, for tar man noen avstikkere ut fra de vanligste løpyene får man skogen for seg selv, i allefall for en liten stund. Dypt der inne i skogen er tydeligvis alle bekjente. Vi hilser og smiler, og jammen kjenner man ikke igjen noen man hilste på og snakket så vidt med for et par helger siden. Så lite skal det til for at dagen blir (om mulig) enda litt bedre.