Det går så fint så!

Jeg har hatt et prosjekt liggende på vent siden i høst, nemlig brudekjolen. Kjolen ble kjøpt brukt og dermed også for lang (som alt annet i min verden). Alle har sagt at jeg måtte levere den til en skredder fordi det er en ganske komplisert oppgave på den kjolen. Det er nemlig ikke bare å legge den opp for halvparten av mønsteret må flyttes for at det skal bli pent, og for at den skal kunne legges ned igjen senere. Men akkurat der slo bridezillaen til og jeg bestemte meg for å gjøre det selv så jeg visste at det ble slik jeg ville (nå skal det sies at jeg har sydd en del før). Forslagene fra mennesker rundt meg antydet i allefall at en skredder kunne finne på å gjøre det "feil", eller at det kom til å bli veldig dyrt. Med holdningen "Næsjda, det går så fint så" satte jeg i gang med å finne ut hvor mye den måtte legges opp. Mamma bisto meg litt siden det er litt vanskelig å måle lengde samtidig som man har på seg plagget. Så da lengden var bestemt var det bare å legge opp underskjørt og forstoff. Ingen av disse kommer til å være særlig synlige så jeg har ikke vært veldig pirkete med sømmen.

Ja den må vel dampes ser jeg...

Da kjolen var ferdig lagt opp kunne jeg endelig hive meg over den kjedelige jobben: Løsne alt broderiet på fremsiden av kjolekanten. Det gikk med noen timer siden det var godt festet med maskin og blank overtråd. Heldigvis var det brukt hvit undertråd ellers hadde det ikke ikke vært mulig å finne ut hvilken tråd man skulle dra i. Da den jobben endelig var gjort brettet jeg opp tyllen, og festet alt broderiet med nåler på sin nye plass. Til slutt tråklet over og fjernet samtlige nåler. Nå gjenstår det bare å sy alt pent fast og fjerne tråkletråden før den er klar til rensing.

Og så må jeg vel investere noen minutter i å samle opp alle de løpske knappenålene...

Hvordan kjolen blir må dere vente med å se til 24. juli er passert.